Fase 1&2

Fasene 1 og 2 i Eurodiet-metoden fremkaller moderat ketose under medisinsk tilsyn. Dette er en metabolsk tilstand som følger av et redusert inntak av karbohydrater. For å kompensere for en lav tilgang på energi fra karbohydrater lager kroppen ketonlegemer av lagret fett og bruker dette om «drivstoff». Ketogen slanking er påvist som både effektivt og trygt når det er en del av et strukturert program og utføres under medisinsk tilsyn.

Ketogene dietter gir rask vektreduksjon, hovedsakelig på bekostning av fettmassen. I vår metode sørger vi også for å bevare muskelmassen gjennom et tilpasset inntak av høykvalitets proteinprodukter. Flere studier viser for øvrig også at jo mer du går ned i vekt, jo større motivasjon har du for å opprettholde din nye vekt på lang sikt. Fase 3 og 4 i Eurodiet-metoden er designet nettopp for å hjelpe deg til at du klarer å bevare din nye vekt over tid.

Fase 3&4

Fase 3 er viktig for en varig vektreduksjon og endring av spisevaner over tid. Sammensatt av 4 stadier (A, B, C & D) som gir gradvis tilførsel av kalori- og karbohydratinntak, fokuserer fase 3 på lavglykemisk indeks og -belastning velegnet etter de ketogene fasene.

NÅR BØR DU GÅ IGANG MED FASE 3?

• For å etablere resultatene du har oppnådd i ketogen fase (1 eller 2): Den gradvise reintroduksjonen av karbohydrater er avgjørende for å unngå vektgjenvinning. De fire stadiene (A, B, C & D) bør følge hverandre, ideelt over en periode på minst 4 måneder, for å la kroppen gradvis venne seg til et balansert kosthold.
• I hvert stadium av fase 3 lærer du om nye matgrupper, som gjør deg i stand til å optimalisere kostholdet ditt over tid.
• Du kan også bruke fase 3 som en pause i en av de ketogene fasene (f.eks. ferie eller juletid), med sikte på å gjenoppta en fase 1 eller 2 etterpå.
• Hvis du bare skal litt ned i vekt, eller om du har kontraindikasjoner mot - eller ikke ønsker å gå inn i en ketogen fase, kan du også starte i fase 3. Hvilket stadium du da starter på (A, B, C eller D) avgjøres i samråd med din veileder ut fra dine mål og forutsetninger.

HVA BETYR "GLYKEMISK BELASTNING"?
Dette begrepet tar ikke bare hensyn til matvarens GIykemiske Indeks, men også matvarens innhold av karbohydrat, mengden som spises av matvaren samt matvarens GI. Det vil si at en matvare som vannmelon, som har en høy GI, ikke vil få en høy GB-verdi fordi vannmelon inneholder veldig lite karbohydrater per 100 gram sammenlignet med mange andre matvarer med tilsvarende GI.rnrnGB er derfor langt mer interessant fordi den sier noe om den totale belastningen på blodsukkeret. Så lenge du velger lavglykemiske matvarer behøver du ikke tenke på GB, fordi den glykemiske belastningen i måltidet alltid blir lav.